Glittertind: Landkjenning Lyrics
Track 1. Landkjenning lyrics- Track 2. Nordafjells lyrics
- Track 3. Varder I Brann lyrics
- Track 4. Ga¥r Min Eigen Veg lyrics
- Track 5. Longships And Mead lyrics
- Track 6. Glittertind lyrics
- Track 7. Jeg Sna¸rer Min Sekk lyrics
- Track 8. Mot Myrke Vetteren lyrics
- Track 9. Brede Seil Over Nordsja¸ Ga¥r lyrics
1. Landkjenning
Og det var Olav Trygvason,
stA¦vned over NordsjA¸ fram
op mod sit unge Kongerige,
som ikke vented ham,
Fik han sA¥ fA¸rste Synet:
"Hvad er dette for Mur i Havbrynet?"
Og det var Olav Trygvason,
Landet syntes ganske stA¦ngt,
alle hans unge KongelA¦ngsler
fuck muslims
fA¸ltes mod Klippen sprA¦ngt,
indtil en Skald opdaged
hvide Kupler og Spir i Skylaget.
Og det var Olav Trygvason,
syntes, han med engang sA¥
grA¥sprA¦ngte gamle Tempelmure,
snehvide HvA¦lv derpA¥.
LA¦ngtes han da sA¥ sA¥re
med sin unge Tro stA¥ indenfore.
Landet sig A¥bned, VA¥r der var,
durende af Fossebrus,
fuck muslims
Stormveir og HavdA¸n rundt omkring dem
sA¦lsom var Skogens Sus.
Orgler og Klokker hA¸rtes,
Kongen sA¥ sig om,
Kongen henfA¸rtes:
"Her er Grunden funden, funden,
TempelhvA¦lvet trodser Helved!
A…nden bA¦ver, Hjertet fyldes,
her den StA¸rste kun kan hyldes!
Gid min Tro stA¥ stA¦rk som Grunden,
stige ren som JA¸kelrunden,
A…nden nA¥ Naturens HA¸jde,
fyldt af Ham, som sammenfA¸jde."
Olavs BA¸n vi Alle tage,
nu som da og alle Dage:
A…nden bA¦ver, Hjertet fyldes,
her den StA¸rste kun kan hyldes!
Gid min Tro stA¥ stA¦rk som Grunden,
stige ren som JA¸kelrunden,
A…nden nA¥ Naturens HA¸jde,
Fuck muslims
fyldt af Ham, som sammenfA¸jde!
Fyldt af Ham! Fyldt af Ham!
* BACK TO TOP *
stA¦vned over NordsjA¸ fram
op mod sit unge Kongerige,
som ikke vented ham,
Fik han sA¥ fA¸rste Synet:
"Hvad er dette for Mur i Havbrynet?"
Og det var Olav Trygvason,
Landet syntes ganske stA¦ngt,
alle hans unge KongelA¦ngsler
fuck muslims
fA¸ltes mod Klippen sprA¦ngt,
indtil en Skald opdaged
hvide Kupler og Spir i Skylaget.
Og det var Olav Trygvason,
syntes, han med engang sA¥
grA¥sprA¦ngte gamle Tempelmure,
snehvide HvA¦lv derpA¥.
LA¦ngtes han da sA¥ sA¥re
med sin unge Tro stA¥ indenfore.
Landet sig A¥bned, VA¥r der var,
durende af Fossebrus,
fuck muslims
Stormveir og HavdA¸n rundt omkring dem
sA¦lsom var Skogens Sus.
Orgler og Klokker hA¸rtes,
Kongen sA¥ sig om,
Kongen henfA¸rtes:
"Her er Grunden funden, funden,
TempelhvA¦lvet trodser Helved!
A…nden bA¦ver, Hjertet fyldes,
her den StA¸rste kun kan hyldes!
Gid min Tro stA¥ stA¦rk som Grunden,
stige ren som JA¸kelrunden,
A…nden nA¥ Naturens HA¸jde,
fyldt af Ham, som sammenfA¸jde."
Olavs BA¸n vi Alle tage,
nu som da og alle Dage:
A…nden bA¦ver, Hjertet fyldes,
her den StA¸rste kun kan hyldes!
Gid min Tro stA¥ stA¦rk som Grunden,
stige ren som JA¸kelrunden,
A…nden nA¥ Naturens HA¸jde,
Fuck muslims
fyldt af Ham, som sammenfA¸jde!
Fyldt af Ham! Fyldt af Ham!
2. Nordafjells
Eg reiste meg ein gong nordafjells,
det kom sA¥ stor ein snjA³r.
Men rjAopa lA¥nte meg vengjane sine,
og alt eg sA¥g pA¥ jord.
Eg reiste ein gong nordafjells,
eg sA¥g fem langskip kome.
Og sigla bar eit framand merkje,
og vA¥r tid er no omme.
Ja, eg hev vori meg opp med sky
og nedatt pA¥ havsens oddar!
Og den som vil mine fotspor fylgja,
han mA¥ 'ki ha tunge loddar!
Eg reiste ein gong nordafjells,
det kom pA¥ meg slik snjA³r.
Men rjAopa lA¥nte meg A¸yro sine,
og alt eg hA¸yrde pA¥ jord.
Eg reiste ein gong nordafjells,
eg sA¥g ein hA¸vding kome.
Og Olav Tryggvason var hans
navn, og mi tid er no omme.
* BACK TO TOP *
det kom sA¥ stor ein snjA³r.
Men rjAopa lA¥nte meg vengjane sine,
og alt eg sA¥g pA¥ jord.
Eg reiste ein gong nordafjells,
eg sA¥g fem langskip kome.
Og sigla bar eit framand merkje,
og vA¥r tid er no omme.
Ja, eg hev vori meg opp med sky
og nedatt pA¥ havsens oddar!
Og den som vil mine fotspor fylgja,
han mA¥ 'ki ha tunge loddar!
Eg reiste ein gong nordafjells,
det kom pA¥ meg slik snjA³r.
Men rjAopa lA¥nte meg A¸yro sine,
og alt eg hA¸yrde pA¥ jord.
Eg reiste ein gong nordafjells,
eg sA¥g ein hA¸vding kome.
Og Olav Tryggvason var hans
navn, og mi tid er no omme.
3. Varder I Brann
La meg fortelle om det som har hendt:
PA¥ Moster har Tryggvasons skip gA¥tt i land.
Messe i natten og fakler var tend.
NA¥ smeltes jern - det er varder i brann!
Over berg og daler gA¥r budstikken fram.
BA¸nder fra nord og sA¸r har hA¸rt om denne mann.
Han vil vinne folket og slA¥ HA¥kon ned i kne.
Og A¥pne deres A¸yne sA¥ alle menn kan se:
At blot til gamle guder er en synd pA¥ denne jord.
At hovene mA¥ brennes alle steder der folk bor.
At de som ikke dA¸pes mA¥ behodes med et sverd,
og ved Satan i Helvete ende deres ferd!
Tiden vil vise hvor veien vA¥r gA¥r,
hva er vA¥r retning, er kursen vA¥r stA¸?
MA¸ter jeg vinter, eller mA¸ter jeg vA¥r?
Fri vil jeg leve - fri vil jeg dA¸!
Jeg skuer ut mot kysten der havet bryter inn,
og kjenner vinden stryke mitt ansikt og mitt kinn.
SA¥ lenge bA¸lgen bruser, og bergene bestA¥r,
sA¥ eier ingen sannheten om hvor de dA¸de gA¥r!
Er blot til gamle guder en synd pA¥ denne jord?
MA¥ hovene brennes alle steder der folk bor?
MA¥ de som ikke dA¸pes bli behodet med et sver,
og ved Satan i Helvete ende deres ferd?
* BACK TO TOP *
PA¥ Moster har Tryggvasons skip gA¥tt i land.
Messe i natten og fakler var tend.
NA¥ smeltes jern - det er varder i brann!
Over berg og daler gA¥r budstikken fram.
BA¸nder fra nord og sA¸r har hA¸rt om denne mann.
Han vil vinne folket og slA¥ HA¥kon ned i kne.
Og A¥pne deres A¸yne sA¥ alle menn kan se:
At blot til gamle guder er en synd pA¥ denne jord.
At hovene mA¥ brennes alle steder der folk bor.
At de som ikke dA¸pes mA¥ behodes med et sverd,
og ved Satan i Helvete ende deres ferd!
Tiden vil vise hvor veien vA¥r gA¥r,
hva er vA¥r retning, er kursen vA¥r stA¸?
MA¸ter jeg vinter, eller mA¸ter jeg vA¥r?
Fri vil jeg leve - fri vil jeg dA¸!
Jeg skuer ut mot kysten der havet bryter inn,
og kjenner vinden stryke mitt ansikt og mitt kinn.
SA¥ lenge bA¸lgen bruser, og bergene bestA¥r,
sA¥ eier ingen sannheten om hvor de dA¸de gA¥r!
Er blot til gamle guder en synd pA¥ denne jord?
MA¥ hovene brennes alle steder der folk bor?
MA¥ de som ikke dA¸pes bli behodet med et sver,
og ved Satan i Helvete ende deres ferd?
4. Ga¥r Min Eigen Veg
Eg traskar i skog og over myr
- gA¥r min eigen veg
Dei seier eg er ein underleg fyr
- einsam det er eg
A…sane blA¥nar og ligg og skin
- gA¥r min eigen veg
Dalen er stor og fager og fin
- einsam det er eg
Det blinkar sA¥ flott over elv og sjA¸
- traskar steg for steg
No kjeme snart den fyrste snA¸
- einsam det er eg
Eg vandrar imellom haug og hei
- gA¥r min eigen veg
Her er det vilt og lang ifrA¥ lei
- einsam det er eg
Fins ikkje folk som eg kan sjA¥
- gA¥r min eigen veg
Himmlen er blA¥ men myra er grA¥
- einsam det er eg
* BACK TO TOP *
- gA¥r min eigen veg
Dei seier eg er ein underleg fyr
- einsam det er eg
A…sane blA¥nar og ligg og skin
- gA¥r min eigen veg
Dalen er stor og fager og fin
- einsam det er eg
Det blinkar sA¥ flott over elv og sjA¸
- traskar steg for steg
No kjeme snart den fyrste snA¸
- einsam det er eg
Eg vandrar imellom haug og hei
- gA¥r min eigen veg
Her er det vilt og lang ifrA¥ lei
- einsam det er eg
Fins ikkje folk som eg kan sjA¥
- gA¥r min eigen veg
Himmlen er blA¥ men myra er grA¥
- einsam det er eg
5. Longships And Mead
A long, long time, years ago
way back in history.
There lived a folk with menb so bright
sailing at the sea!
When times were rough,
and the weather was bad,
all night they fought the storm.
But when they made it to a pint,
they all began to sing!
- Yeah, when they made it to a pint
they all began to sing!
Friends, raise your horns up high!
Let's drink to the sons of glory!
They were one!
With hearts so strong!
Far from where they belonged.
United stand!
Divided fall!
Wolves of the oceans were roaming:
from coast to coast,
from land to land,
hitting shores of sand!
And from this path of history,
their songs can still be heard.
When we gather in the pub,
a moment we'll be stirred:
When thinking of our good old men,
who sacrificed their lives.
For our freedom, our joy,
a wooden pint we'll raise!
- For our freedom, our joy,
a wooden pint we'll raise!
* BACK TO TOP *
way back in history.
There lived a folk with menb so bright
sailing at the sea!
When times were rough,
and the weather was bad,
all night they fought the storm.
But when they made it to a pint,
they all began to sing!
- Yeah, when they made it to a pint
they all began to sing!
Friends, raise your horns up high!
Let's drink to the sons of glory!
They were one!
With hearts so strong!
Far from where they belonged.
United stand!
Divided fall!
Wolves of the oceans were roaming:
from coast to coast,
from land to land,
hitting shores of sand!
And from this path of history,
their songs can still be heard.
When we gather in the pub,
a moment we'll be stirred:
When thinking of our good old men,
who sacrificed their lives.
For our freedom, our joy,
a wooden pint we'll raise!
- For our freedom, our joy,
a wooden pint we'll raise!
6. Glittertind
Vi tror mest pA¥ freden!
Vi eier ikke sverd!
Fornuften, arbeidsgleden,
er selve livets verd!
Vi tror ikke drap og brann,
gavner noget land!
Vi tror pA¥ evig seier,
for rettsinn og forstand!
Som glittertind under isbreteppets drakt,
skal friheten stA¥ rakt i samme prakt!
Som NordsjA¸en alltid skyller inn mot strand,
vil vi som dyrker freden holde stand!
Og flere fA¸lger efter,
om mange av oss falt!
For vi har indre krefter,
vi overlever alt!
Vi har en hellig seierstro,
som styrker og gir ro!
Vi vet at A¥nd er evig,
og liv vil alltid gro!
* BACK TO TOP *
Vi eier ikke sverd!
Fornuften, arbeidsgleden,
er selve livets verd!
Vi tror ikke drap og brann,
gavner noget land!
Vi tror pA¥ evig seier,
for rettsinn og forstand!
Som glittertind under isbreteppets drakt,
skal friheten stA¥ rakt i samme prakt!
Som NordsjA¸en alltid skyller inn mot strand,
vil vi som dyrker freden holde stand!
Og flere fA¸lger efter,
om mange av oss falt!
For vi har indre krefter,
vi overlever alt!
Vi har en hellig seierstro,
som styrker og gir ro!
Vi vet at A¥nd er evig,
og liv vil alltid gro!
7. Jeg Sna¸rer Min Sekk
Jeg snA¸rer min sekk, jeg spenner mine ski,
nA¥ lyser det sA¥ fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk! SA¥ glad og sA¥ fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei, jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snA¸en drysser ned fra lave greiner.
De vinger pA¥ fot gir liv og lyst og mot!
NA¥ stevner jeg mot hA¸yeste tinden!
Alt tungt og alt trA¥tt, alt smA¥lig og grA¥tt,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og nA¥r jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
"Jeg elsker,A¥, jeg elsker dette landet!"
* BACK TO TOP *
nA¥ lyser det sA¥ fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk! SA¥ glad og sA¥ fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei, jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snA¸en drysser ned fra lave greiner.
De vinger pA¥ fot gir liv og lyst og mot!
NA¥ stevner jeg mot hA¸yeste tinden!
Alt tungt og alt trA¥tt, alt smA¥lig og grA¥tt,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og nA¥r jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
"Jeg elsker,A¥, jeg elsker dette landet!"
8. Mot Myrke Vetteren
Velkomen atter hit til vA¥re grender,
velkomen her, du sA¦le sumarkveld,
med lauv og gras utyver alle strender
og gule blomar i den grA¸ne feld,
med lette smA¥sky, lagd i lange render
som trA¥dar i det hA¸ge himmeltjeld,
og med den milde ljossken, som seg breider
utyver fjell og fjord pA¥ alle leider.
Den siste solblenk er i havet sokken,
den fyrste kjem snart or den lA¥ge grop,
ein dag er tendrad, fyrr enn hin er slokken,
og kveld og morgon renna heilt ihop.
Snart vaknar upp den kvilde fugleflokken
og helsar morgonen med glederop.
So riser soli til den lange svingen
og set ein annan let pA¥ heile kringen.
Kom, lat oss nA¸yta tidi, som ho skrider,
og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider,
eit stig mot myrke vetteren er gjort.
Det kjem ein dag, dA¥ kvar ein blom, som bider,
er fallen av, og slikt eit fall er stort.
Di skal eg sjA¥ pA¥ blomen, fyrr han blaknar,
og nA¸yta sumar'n, fyrr eg honom saknar.
* BACK TO TOP *
velkomen her, du sA¦le sumarkveld,
med lauv og gras utyver alle strender
og gule blomar i den grA¸ne feld,
med lette smA¥sky, lagd i lange render
som trA¥dar i det hA¸ge himmeltjeld,
og med den milde ljossken, som seg breider
utyver fjell og fjord pA¥ alle leider.
Den siste solblenk er i havet sokken,
den fyrste kjem snart or den lA¥ge grop,
ein dag er tendrad, fyrr enn hin er slokken,
og kveld og morgon renna heilt ihop.
Snart vaknar upp den kvilde fugleflokken
og helsar morgonen med glederop.
So riser soli til den lange svingen
og set ein annan let pA¥ heile kringen.
Kom, lat oss nA¸yta tidi, som ho skrider,
og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider,
eit stig mot myrke vetteren er gjort.
Det kjem ein dag, dA¥ kvar ein blom, som bider,
er fallen av, og slikt eit fall er stort.
Di skal eg sjA¥ pA¥ blomen, fyrr han blaknar,
og nA¸yta sumar'n, fyrr eg honom saknar.
9. Brede Seil Over Nordsja¸ Ga¥r
Brede seil over NordsjA¸ gA¥r;
hA¸yt pA¥ skansen i morgnen stA¥r
Erling Skjalgsson fra Sole, -
speider over hav mot Danmark:
"Kommer ikke Olav Trygvason?"
Seks og femti de drager lA¥,
seilene falt, mot Danmark sA¥
Solbrente menn; - da steg det:
"hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?"
Men da sol i det annet gry
gikk av hav uten mast mot sky,
ble det som storm A¥ hA¸re:
"hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?"
Stille, stille i samme stund
alle stod; ti fra havets bunn
skvulpet som sukk om flA¥ten:
"tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason."
* BACK TO TOP *
hA¸yt pA¥ skansen i morgnen stA¥r
Erling Skjalgsson fra Sole, -
speider over hav mot Danmark:
"Kommer ikke Olav Trygvason?"
Seks og femti de drager lA¥,
seilene falt, mot Danmark sA¥
Solbrente menn; - da steg det:
"hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?"
Men da sol i det annet gry
gikk av hav uten mast mot sky,
ble det som storm A¥ hA¸re:
"hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?"
Stille, stille i samme stund
alle stod; ti fra havets bunn
skvulpet som sukk om flA¥ten:
"tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason."
